Videobasert kommunikasjon for læring og vurdering:
Arbeidsformene du finner informasjon om på denne siden har som formål å styrke studentenes arbeid med selvstendig lesing, begrepsutvikling, faglig argumentasjon og kollektive kunnskapsarbeid. Studentene våre møter ulike videobaserte læringsformer i flere emner gjennom utdanningen, da vi ønsker å skape en helhetlig endring der læringsfremmende dialoger med og mellom studenter posisjoneres enda mer sentralt i utdanningen.
Conversation Analytic Role-Play Method (CARM):
I CARM-verkstedene spiller vi av videoklipp med transkripsjoner fra reelle samtalesituasjoner, linje for linje og stopper opp på «kritiske» punkter der studentene reflekterer over og diskuterer, for eksempel hvordan ulike samtalestrategier fungerer og hva de tror kommer til å skje i samtalen videre, før vi så viser hvordan samtalen faktisk utspilte seg videre. Verkstedene er bygget opp rundt ulike dilemmaer som oppstår i interaksjonen i ulike situasjoner. CARM klasserom-verkstedene har sitt opphav og grunnlag i CAiTE-prosjektet som du kan lese mer om her.
Videorefleksjon for faglig dybde og selvstendighet
Morten Oddvik, Førstelektor & Tonje Stenseth, Førsteamanuensis
Hva er en videorefleksjon?
En videorefleksjon, eller videolekse, er et opptak av en muntlig refleksjon som blir spilt inn i videoformat. I dette prosjektet innebærer bruk av videorefleksjoner på den måten at studentene spiller inn korte refleksjonsvideoer om sin leseprosess. Disse sendes så til faglærer, som ser på de og bruker informasjonen mottatt som grunnlag for sine forberedelser.
Organisering
Videorefleksjonene lastes opp i plattform fra den enkelte student til underviserne, hvorpå de kan få en kort tekstrespons i retur i videoplatformen som er brukt. Leseoppdraget kan for eksempel se slik ut:
Spill inn en video (3-5 minutter) der du gjør rede for følgende:
1) Fortell om tekstene du har lest siden sist, 2) Hva syntes du var interessant, nyttig eller vanskelig i tekstene?, og 3) Hva ønsker du deg fra forelesningen som kommer?
På hvilke måter kan videorefleksjon være et verktøy for faglig dybde og selvstendighet?
Ansvarliggjøring og dypere faglig forberedelse
Støtte relasjonskompetanse og leseforståelse
Faglig fellesskap og dialog
Profesjonsrelevans for praksisfeltet
- Aktiv refleksjon – økt forståelse: Studentene reflekterer muntlig og skjerper faglig fokus
- Økt ansvar for egen læring: Bruk av video øker bevissthet og innsats i forberedelser
- Motiverer til dypere faglig arbeid: Økt engasjement og metakognitiv refleksjon
- Styrker faglig, felles oppmerksomhet: Video skaper nærhet og felles oppmerksomhet mellom student-faglærer og student-student
-
Videorefleksjoner som en relasjonsbyggende praksis
-
Formidling med video gjør refleksjonen tydeligere og mer relasjonsnær
-
Støtte til selvstendig leseprosesser
-
Muntlig- og bevisstgjøring av leseforståelse
-
Refleksjon over pensumlitteratur
-
Fagspråk som forbereder: Videorefleksjoner gir studentene språk for faglig deltakelse og diskusjon
-
Kollektiv læring: Deling av videoer styrker kollektiv refleksjon og samspill
-
Multimodalitet: Podkast, miniforelesninger og video skaper rom for mangfoldige, faglige diskusjoner
-
Bevisst overføringsverdi: Studenter erfarer hvordan videorefleksjoner kan overføres til egen lærerpraksis – både som vurderingsform og metode for å utvikle elevers muntlige ferdigheter
-
Støtte til profesjonsutvikling: Metoden gir støtte til utvikling av profesjonsidentitet og autonomi i møte med fagtekster og pedagogiske spørsmål
-
Profesjonsrelevant metode: Videorefleksjoner styrker studentenes muntlige formidling og kritiske tenkning
Videoannotasjon som støtte for å koble teori og praksis
Anki Strøm, Stipendiat
Videoannotasjon: de lærende annotere sammen og drar nytte av felles ressurser og ta del i en ny type kunnskapspraksis.
Hva er videoannotasjon?
- Videoannotasjonsverktøy er nettbaserte verktøy for å legge inn og feste kommentarer til tidslinjen i en video. Tidsmerkingen er viktig fordi det fremhever nødvendigheten av å spesifisere når noe betydningsfullt opptrer i videoen.
- Annotasjonene som skrives inn stabler seg kronologisk på siden i videoplattformen, synlig underveis i arbeidet. Tilgang til tidligere annotasjoner er viktig fordi det bidrar til oversikt og felles fokus.
- VA har tidligere blitt anvendt av lærerutdannere, lærerstudenter og praksislærere for å analysere, reflektere over eller gi tilbakemeldinger på egen eller andres undervisning.
Organisering
- Oppgaven ber lærerstudentene identifisere spesielt interessante situasjoner fra klasseromsvideoer og forklare disse i lys av teorier og perspektiver som de har blitt kjent med i utdanningen. Formålet er å stimulere til felles meningsforhandling.
- Studentene øver på å relatere virkelige hendelser fra praksis til teori og dette aktiverer forkunnskap og profesjonens begreper.
- Den pedagogiske organiseringen fremmer behovet for å etablere felles og samstemte synspunkter rundt pedagogisk
- viktige situasjoner, der tolkninger må drøftes og begrunnes, og ulike perspektiver og innfallsvinkler vurderes opp mot hverandre.
TEORI OG PRAKSIS: Gruppen ser videoen sammen, diskuterer observasjoner, og kommer fram til hva de skal kommentere. De må beskrive pedagogisk viktige situasjoner og forklare med fagspråk.
Videotankekart for hybrid gruppe og helklasse dialog
Charlotte Beal, Førstelektor
Hvorfor videotankekart?
Ved å ta videoopptak av dialoger kan studenters kunnskapsforståelse materialiseres og gjøres tilgjengelig for underviser og medstudenter. Når man deler videodialoger i en tankekart-struktur kan man gjøre videodialogene tilgjengelig for flere og sammen lage et videotankekart. Man tar del i en hybrid samtalepraksis når man går i dialog med det som presenteres i videodialogene og gir en videorespons. På denne måten kan studenter som er fysisk tilstede samtale med medstudenter som ikke er fysisk tilstede eller som ikke er tilstede i samtalen til samme tid. Slik kan man få innsyn i hvordan studenter tar kunnskap i bruk i samtale med andre. Studenter kan få mulighet til å lære av og med asynkrone samtalepartnere på en måte som sakker farten ved at de kan pause opptak og spille de av på nytt. Dette kan gi de lærende rom til å utfordre kunnskapsforståelsen som tas i bruk.
Organisering
Studenter jobber i grupper (3-5 stk), lager og ser på hverandres videodialoger i en videotankekartstruktur. I dette prosjektet har vi prøvd ut det følgende designet:
- Grupper får utdelt et kjernebegrep i emnet. Deretter lager de videodialoger der de skal diskutere begrepet opp mot emnelitteratur, policy, en forskningsartikkel og eksempler fra praksisfeltet.
- Studentene ser på videodialoger og gir så videorespons for å utvide kunnskapsforståelsen presentert.
Målet med aktiviteten er at videotankekartet skal gi studentene en dialogbasert oversikt over emnelitteraturen
Multimodal vurdering
Magnus Hontvedt, Professor
Hva har vi gjort tidligere?
Vi har forsket på to etablerte dialogbaserte vurderingsmetoder:
1. «muntlige eksamener,» som er en standard del av det norske utdanningssystemet fra videregående skole til høyere utdanning, spesielt i fag som språk og samfunnsfag (Sikveland et al., 2021; Skovholt et al., 2021; Vonen et al., 2022).
2. «fagsamtale» som er en relativt ny metode i Norge. Fagsamtaler kan ta ulike former, som individuelle samtaler mellom lærer og elev, eller lærerledede gruppediskusjoner. De kan være vurdert eller ikke vurdert, og gjennomføres individuelt eller i grupper og noen ganger levert som video-opptak (Hontvedt et al., 2023).
Hva gjør vi?
Vi har utviklet et nytt multimodalt vurderingsformat og digitalt vurderingsverktøy:
• Basert på forberedende workshops med lærere og studenter fra lærerutdanning gjennomført høsten 2024, har vi utviklet en Protype som utgangspunkt for utprøving og videreutvikling. Vi har søkt midler til videre utforskning og vil oppdatere med mer informasjon her snart.
Conversation Analytic Role Play Method (CARM)
Bakgrunn
Verkstedene er basert på metodikken i Conversation Analytic Role-play Method (CARM) som ble utviklet av en av våre samarbeidspartnere, Elizabeth Stokoe (carmtraining.org). Det er en forskningsbasert instruksjonsmetode og læringsform der man bruker videoopptak av reell, profesjonell praksis som utgangspunkt for profesjonsutøveres observasjon og mikrorefleksjon. Verkstedene bygger videre på CAiTE-prosjektet utført i lærerutdanning, og har ulike temaer som klasseledelse, muntlig eksamen og gruppeveiledning. CARM-verkstedet i jordmorutdanningen fokuserer på samtaler med gravide i svangerskapsomsorgen.
Verkstedene
I verkstedene spilles autentiske klipp av replikk for replikk og stoppes ved profesjonsrelevante punkter i samtalen, som studentene så får mulighet til å reflektere rundt før de får se hva som skjer videre i samtalen. En viktig del av treningen handler om å bli bevisst hvordan ulike kommunikative valg påvirker det videre forløpet. Her får studentene i lærerutdanning og jordmorutdanning profesjonsspesifikk kommunikasjonstrening. Studentene kommer tett på reell praksis ved hjelp av autentiske og anonymiserte videoklipp fra deres eget profesjonsfelt.
Dilemmaer
Verkstedene er bygget opp rundt ulike dilemmaer som oppstår i interaksjonen i de ulike situasjonene. Dette er punkter i samtalene der noe står på spill og læreren må ta bevisste valg for å bringe samtalen videre på en hensiktsmessig måte, som for eksempel hvordan eksaminator skal håndtere elvenes manglende svar på et eksamensspørsmål under muntlig eksamen.
Verksted 1: Samtaleledelse av helklassesamtaler
Marit Skarbø Solem & Karianne Skovholt
Verksted 1 utforsker én samtalesjanger: Helklassesamtalen, der vi ser på hvordan læreren på ulike måter kan stille spørsmål for å sette i gang samtalen, fordele ordet og følge opp elevenes bidrag i samtalen.
Eksempler på råd:
1. Gjennom oppfølging av elevers svar styrer jeg retningen som den faglige samtalen tar.
2. Når jeg endrer eller justerer elevenes svar i mine oppsummeringer eller reformuleringer, må jeg tenke over hvor avgjørende det er å få presise svar.
3. Når jeg korrigerer elevers svar, må jeg tenke på hvor viktig det er å ivareta elevens «ansikt» og hvor viktig det er å få et tilfredsstillende svar.
Verksted 2: Muntlig eksamen
Marit Skarbø Solem & Karianne Skovholt
Verksted 2 utforsker flere samtalesjangrer: Eksaminasjonen, der sensorene stiller spørsmål og elevene svarer, karaktersamtalen, der sensorene skal bli enige om karakteren og karakteroverleveringen, der elevene får formidlet karakteren med en begrunnelse.
Eksempler på råd:
1. Å stille flere spørsmål etter hverandre kan være til hjelp og bygge stillas for elevens svar – MEN: Når spørsmålene blir mange og snevrer inn svaralternativene, låser det elevens mulighet til å svare med en selvstendig refleksjon.
2.«Åpne» spørsmål med bred agenda kan gi eleven mulighet til å vise mye kunnskap og refleksjon – MEN gir kanskje ikke gir nok støtte til svaret.
3. «Lukkede» spørsmål snevrer inn svarmulighetene – MEN gir eleven anledning til å svare noe som kan vurderes
Glimt fra et CARM-verksted i jordmorutdanning: Å spørre om vold i svangerskapsomsorgen
Anne Marie Landmark, Mirjam Lukasse, Marit Halvorsen, Elizabeth Stokoe & Karianne Skovholt
Å spørre om vold er en sterk anbefaling i nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen, men i praksis er dette svært sensitivt og inneholder flere dilemmaer. Dette er en oversikt over hvordan disse dilemmaene kan håndteres i praksis, inkludert korte eksempler fra reelle svangerskapskonsultasjoner.
